ELG – Bestandsplan – Avskytingsmodell – Jaktinstruks – Sett-elg skjema – Slakteplasskjema – Sett rovdyr skjema

De siste fem årene har det årlig blitt felt 600-700 elg innen vårt elgvald.

SEG har godkjent bestandsplan for elg i perioden 2011-2014. Det har vært høyt beitepress innen SEG i de siste årene. Vi ønsker derfor å spare de dyrene som utnytter foret best (= de mest produktive dyrene). Kalver er den gruppen som utnytter foret aller best. Store kuer er de mest produktive og bør spares. Store okser bidrar til at kuene kommer tidlig i brunst og at de får kalv på rett tidspunkt. Motsatt - forsinket brunst fører til forsinket kalving, dårlig vekst og små dyr.

Uttaket skal konsentreres om små okser (1,5 år og 2,5 år), kviger og små kuer. Følgende avskytingsmodell ligger til grunn for bestandsplanen (det er noe variasjon mellom utmarksområdene avhengig av tidligere avskytingsmodeller):

 

 

Nedlasting av aktuelle skjemaer for elgjaktlag i Stor-Elvdal (2012):

Jaktinstruks

Sett-elg skjema

Slakteplasskjema

Sett rovdyr skjema

Fellingsbevis

 

Avskytingsmodell 2011-2014

 

Kalv

Enslig ku

Små okse

Fri okse

Sum

Modell for hele valdet

25 %

35 %

25 %

15 %

100 %

Krav

< 30 %

> 25 %

 

< 20 %

 

 

·         Mindre enn 30 % kalv. Kalv utnytter beitet bedre enn noen annen gruppe. Redusert kalveavskyting bidrar derfor til reduserte beiteskader.

·         Jaktlag som har fått tildelt både kalv og enslig ku kan felle ku med kalv som en enhet (kalven felles først). Jaktlagene oppfordres imidlertid til å prioritere felling av små uproduktive kuer framfor ku med kalv.

·         Kvige er inkludert i kategorien ”enslig ku”, minst 25 % av tildelingen skal være i denne kategorien.

·         Småokse: alle okser med maks to tagger på ene gevirstangen.

·         Avskytingen legges på dyr med høyt forforbruk i forhold til produksjon, dvs. stort uttak av dyr på 1,5 og 2,5 år.

·         Tvillingkalver er fredet gjennom hele jakta. Ku som fører tvillingkalv er fredet gjennom hele jakta. Dyr med god produktivitet bør spares.

·         Mindre enn 20 % fri okse. En stor andel av de oksene som ikke tas ut som 1,5 eller 2,5 år bør få sjansen til å vokse seg store. Store okser bidrar til flere trofédyr og til brunst og bedekking til rett tid. Okser har lavere veksthastighet etter at de har blitt 2,5 år, forutnyttelsen er derfor redusert. Ikke alle okser blir store / utvikler store gevirer. Disse kan gjerne felles som mellomokser.

·         Kalv kan felles i stedet for eldre dyr uavhengig av kjønn. Dette vil bidra til større fellingsprosent og gjøre det enklere for jaktlagene.

·         Kvige kan felles i stedet for småokse og fri okse.

·         1,5 års okse kan felles i stedet for eldre okse, men ikke i stedet for kvige eller ku. For å unngå skjev kjønnsfordeling.

·         Nedklassifisering benyttes for å motivere jaktlagene til å skyte små dyr. Eldre dyr som vektmessig er i en annen kategori kan nedklassifiseres mot en avgift, dette er nærmere spesifisert i instruksen.

·         Fordeling mellom de ulike kjønns- og aldersgrupper vurderes årlig ettersom hvordan bestanden utvikler seg.

·         Skutte dyr klassifiseres etter alder ved innrapportering.